Noen tanker fra Stenbekk en høstdag

Vi må bare innse det – høsten er her. Det gikk fra T-skjorte til langt undertøy fra den ene dagen til den andre. Nå har riktignok temperaturen steget litt igjen så det går an å være ute om en ikke har ulltrøye og stillongs på.

Trærne har fått høstfarger og Vestvannet er snart tomt for vann. Sånn blir det når det ikke regner over Sør-Norge.

Vestvannet tømmes for vann

I garasjen vår har vi stående en bit av granhekken som omkranset hagen i gamle dager. Denne hekken har forsvunnet litt etter litt. Noe brant opp under en bråtebrann tidlig på 70-tallet. Noe forsvant da internatet skulle bygges. Og siste rest ble hogd for et par år siden. Da så det ut som skog – ikke som hekk.

Inne i den siste delen av hekken dukket denne rariteten fram.

 

To trær eller greiner har vokst sammen til ett, og de forenes samtidig av en piggtråd.

Piggtråden ble som regel satt opp for å skape et hinder. Noe eller noen skulle holdes utenfor – og noe eller noen innenfor. I mesterverket fra hekken har gjerdet som skulle skille, blitt til noe som binder sammen.

Er det noen piggtråder eller skiller, synlige eller usynlige som omgir oss? Er det mulig å endre disse til noe som kan knytte oss sammen med dem som vi tidligere har holdt utenfor?

 

I dag har jeg ryddet inn noen utemøbler, og der hvor disse sto, har vi noen små blomster som nekter å gi slipp på sommeren.

Stemorblomster i andre halvdel av oktober

Stemorblomster i andre halvdel av oktober

Du har kanskje også lyst til å lese...